Beatles-leksjon i toppklasse

Foto : Tom Skoglund

Beatless

– Jeg skjønner ikke. I Liverpool er det «piece of cake», men her i Alta er vi skitnervøse, sa en ærlig Kjetil Linnes til 250 lydhøre altaværinger. Nervøsiteten var ubegrunnet. Mottakelsen var hjertelig og hørbar fra et voksent publikum.

Kronologisk

Fjorårets show-konsept var denne gangen erstattet av en regulær konsert, der de fem karene på scenen spilte Beatles-låter i kronologisk rekkefølge fra «Love med do». Styrken var at guttene denne gangen gikk en god del utenom den faste leia med tildels glitrende versjoner av mindre kjente Beatles-låter, deriblant et spennende forsøk på vanskelige «A day in the life» (67). De tok seg også god tid til småprat mellom låtene. Med glimt i øyet går det greit å formidle nokså tørr informasjon.

Publikum tødde opp svært så raskt. Da den gamle Chuck Berry-klassikeren «Roll over Beethoven» ljomet i lokalet var stemningen satt. Selv da ukjente og nokså kompliserte låter ble trukket opp av hatten, var folk begeistret. Mye er blitt sagt og skrevet om kvaliteten til låtene signert Lennon/McCartney. Det skjønner alle, men det er litt lett å glemme at George Harrison kanskje ha laget tre av de aller beste: «Here Comes The Sun», «Something» og «While my guitar gently weeps». Alle ble hentet fram med stor bravur av Beatless, og Håvard Pedersen fikk virkelig vist fram sine kvaliteter på gitaren. Det gjorde selvfølgelig resten av ensemblet også, på en måte som gjør at vi byfrender har grunn til å være stolt. Å planke et så vidt kjent og populært band er i realiteten risikosport, men ikke når denne kvintetten tar jobben. Derfor tror vi de fleste ønsker at disse årvisse julekonsertene blir en tradisjon, der man gjerne skifter på konseptene fra år til år.

Trompet-bonus

De som valgte lørdagskonserten fikk skikkelig bonus da Altas trompet-talent Birger Andre Nilsen stakk innom etter pausen. Låter som «Strawberry Fields forever og «Penny Lane» fikk en ekstra dimensjon med en blåser i rekkene. I andre sett var The Beatless direkte modig i utvalg av låter, men vi tror mange syntes det var spennende og interessant. Det var nemlig nok av anledninger til å synge med, for eksempel avslutningsnummeret «Hey Jude».

Det ble selvfølgelig ekstranumre, og da valgte de å skru opp tempoet med to av cover-klassikerne «Rock`n roll music» og ikke minst «Twist Shout», som ble rappet fra Isley Brothers og gjort til en Beatles-låt. Det svingte som bare det og her var det ikke langt fra at det ble dansing på bordene.

For en stor Kinks-fan ble også ventetiden før konserten og i pausen skikkelig hyggelig. Beatless hadde nemlig fylt tiden med gamle Kinks-klassikere – og følgelig ble det mange, mange timer med noe av det beste som er laget i populærmusikkens historie.

Rolf Edm. Lund

Publisert: 03.01.2007 - 14:30 Oppdatert: 03.01.2007 - 14:33